Vannet

Vannet

Badevannet holder fra 30,5 til 32,4 grader. Vannet her er så klart at det er litt skummelt. Det er selvfølgelig veldig fint, helt vakkert der det skinner i grønt. Selv fuglene som flyr over kan se helt grønne ut der de speiler seg i vannet. Gjett hvordan det føles når vi da kommer med seilbåten inn mot en strand der vi skal ankre? Du ser hver stein, og kråkebolle. Det føles så nærme. En venter jo bare på at man skal gå rett i bunnen. Likevel er det god klaring. Det er en merkelig følelse.

Inger er bekymret for at det skal være for grunt

En dag var vi en tur inne i Port Elizabeth med jolla. Vi skulle handle mat. Per Inge klarte å miste en del av hengelåsen i vannet. Med så klart vann var det jo ikke vanskelig å se den. Jeg kan gå uti vannet og hente den, tenkte jeg. Vannet rekker meg vel bare til knea. Hoppet uti og forsvant ned til livet.  Ja, jeg fikk tak i delen vi mistet, og jeg gikk i butikken med kliss våt shorts.

En annen ting jeg fikk erfart angående vannet her er at det kan være ganske sterke strøm. Vi bader ofte fra båten, svømmer inn til land, eller bare rundt omkring ved båten. Klart, varmt og likevel avkjølende. Vannet er så klart at jeg kan svømme bort og se hvordan ankeret ligger. En dag i Tobago Ceys merket jeg at jeg kom lengre og lengre bort fra båten. Det var helt umulig å svømme tilbake. Jeg merket at jeg ble redd. Når Per Inge endelig skjønte at jeg strevde og fikk slengt ut et tau til meg, rakk det bare 1/3 av avstanden. Vannet skvalpet og var veldig urolig rundt meg. Jeg pustet inn litt vann, og hostet og kavet. Bein og armer begynte å dovne. Jeg hadde også akkurat lest om en som ble tatt av strømmen, og han snakket om å legge seg på ryggen for å få slappet av litt. Jeg gjorde det flere ganger, men drev jo bare enda lengre bort. Per Inge ropte at jeg skulle heller svømme inn mot land. Da kom jeg på at det hadde jeg også lest i det stykket. Man må forandre retningen man svømmer. Jeg snudde 90 grader og begynte å svømme mot land. Det fungerte. Jeg nærmet meg virkelig land. Jeg var veldig sliten, så det var utrolig god følelse å endelig kjenne grunn under føttene igjen.

På turen mellom Tobago Cays og Union Island er det veldig mye rev. Det er livsfarlig å ferdes her uten en god GPS. Sist vi dro den veien var det blikk stille. Vannet var helt flatt og vannet lysegrønt. Det er en merkelig følelse å se rett til bunns selv der det er 10 m dypt.

Comments