St Vincent og Grenadinene Del 2 – 21.-27. august

St Vincent og Grenadinene Del 2 –

De siste 10 dagene har vi utforsket flere flotte plasser i Grenadinene. Vi har spist lokal mat, blitt kjent med nye folk, blitt skikkelige gode på å ankre, og vi har trappet ned på bruken av aircondition.

På plass i den flotte marinaen på Canouan

Canouan
Vi drar fra Salt Whistle Bay på Mayreau til Canouan, som er øya rett nord. Det tar bare en time. Vi tenkte å handle før vi drar videre til Tobago Cays. Her i Canouan har de en flott havn. Alt var så flott opparbeidet at det lignet ingenting vi har sett før i Karibien. Vakter stiller opp og hjelper til med alt. Først skaffer han lege, for vi må sjekkes før vi får gå i land. Vi blir målt og funnet i orden. Vakten følger oss deretter til butikken, vil bære varene hjem. Vi har hørt at det var greit å handle mat her. Derfor tok vi turen. Det var kjempedyrt. Det ble over 2000 kr for tre bæreposer. Utvalget var ganske greit.

Han bestiller drosje sånn at vi kan dra for å få tak ut kontanter Vi dro ut av havneområdet og inn til en landsby. Det var veldig stor forskjell. Her var ingenting holdt ved like, så det ut til. Både veier og hus så veldig skrøpelige ut. Det føles veldig merkelig at noe er så forseggjort, men andre steder er det helt falleferdig. Vi fikk tatt ut penger, så dro vi tilbake igjen. På turen så vi en landskilpadde som krysset veien. For å komme inn til havneområde igjen så måtte vi måle tempen av vakten ved porten før de slapp oss inn. Det var veldig dyrt å overnatte ved brygga også, så vi dro videre. Til slutt hjalp vakten oss med fortøyningene. Han vil jo selvfølgelig ha betalt for det.

I det vi drar ut fra havna kommer en gummibåt med 4 personer opp til oss bakfra. Vi lurte på hvem de var. De ville visst gjerne presentere seg. «Jeg er Colin», roper den ene mannen. OK, tenker vi. «Colin», roper han igjen og peker på seg selv. Da kona legger til «og jeg er Corrine», skjønner vi plutselig. Det er jo paret som har jobbet med å finne charter-turister til båten vår. Vi har aldri truffet dem før. Vi blir jo så overrasket. Hadde ikke tenkt at vi skulle møte på dem sånn uten videre. Vi hadde jo akkurat lagt i fra, så de ville komme etter oss til Tobago Ceys.

Tobago Cays

Tobago Cays er omtrent så fint som det er mulig å få det….!

Det er ikke langt mellom de flotte stedene når en først har kommet til Grenadinene. Her er det bare å velge, eller gjøre som oss. Dra fra sted til sted. Det er mange og store rev mellom øyene her i Grenadinene. Det er godt vi kan følge med på kartet på GPSen. Der vises det veldig nøyaktig hvordan vi kan kjøre. Det ser skummelt ut når du ser rundt deg. Grunner og skarpe steiner over alt. Men vi kommer oss greit fram. Der vi skal ligge blir vi møtt av en gutt i en liten båt. Han hjelper oss med bøya. Det var mye strøm her så det tok sin tid å få det til. Når vi til slutt hadde fått fortøyd, kan vi endelig legge merke til hvor fantastisk flott det er her. Vi bader og koser oss. Jeg svømmer inn til land, og går over til den andre siden. Utrolig fint sted. Vi tar oss også en tur med gummibåten i håp om å klare å filme skilpadder. Vi klarte det så vidt. Vannet er utrolig rent og fint, med en helt fantastisk farge. Det lyser grønt, og selv fuglene speiler seg i vannet så de ser grønne ut.

Etter noen timer dukket Colin og Corrine opp og la seg like bak oss. De meldte at de gjerne ville komme om bord til oss. Det var veldig hyggelig å bli kjent. De hadde følge med Linda og Dave i 3 sisters, så de dro for å møte dem igjen.

Neste dag dukket de opp igjen sammen med 3 sisters, og litt etter kom også 2Can. Det er en liten restaurant her inne på stranda, og vi bestilte fisk og hummer der til oss alle 8.

Restauranten på stranda

Det ble en utrolig hyggelig kveld. God mat og god stemning. Da jenta i restauranten kom og skulle ha betalt måtte vi skryte av hummeren. Da ble hun så glad, og fortalte at hun hadde tilberedt de selv.

Grillet hummer

Fortalte hvor viktig det var med riktig varme for at de ikke skulle bli tørre. Det kom på 340ECD for meg og Per Inge.

God mat og god stemning!

Neste dag dro de fleste av oss på stranda, og Per Inge filmet under vann på reva. Om kvelden hadde vi besøk av Colin, Corrine, Linda og Dave. De ble hos oss i mange timer, og vi endte med å se en film, Spy. Det ble en flott kveld.

Union Island

Neste dag dro vi 4 båter i følge til Union Island. Her ankret vi opp rett innenfor et stort rev. I to-tida kom Colin, Corrine, Linda og Dave i gummibåten og tok oss med til Happy Island. Det var stengt, så vi gikk bare en runde rundt baren for å kikke. Vi dro tilbake til vår båt, og der begynte guttene å skulle finne ut av hvorfor aircondition vår har begynt å lekke vann. Det renner langs veggen ved siden av TV. Det kan komme nesten en liter på et døgn. Vi samler opp med et kar og handklær. Vi har holdt på sånn i 5 dager nå. Taket midt i salongen ble tatt ned. Fikk strammet opp noen overganger, og tørket opp en del vann der oppe. Så fikk vi takplaten ved siden av i hodet. Vi ble stående lenge der med å holde den oppe.

Vi jobbet en stund med å få takplaten på plass igjen

Noen fikk tak i verktøy til å skru den opp med. Festene var blitt for dårlige, så vi måtte dessverre sette skruer tvers gjennom takplata. Det har faktisk rent mye mindre vann etterpå, men noen ordentlig feil ble ikke funnet. Vi må nok få dette sjekket opp grundig på St. Thomas.

Happy island

Happy Island er en bitte liten øy bygget opp av koraler og sement. Og det er bygget en bar på øya. Han som har bygget dette mener at han har fått sitt eget land siden han har bygget opp øya sjøl. Derfor nekter han å betale skatt. Det var en veldig morsom person. Verd et besøk.

Fargerik fyr, eieren av Happy island

Vi dro dit igjen sammen med Bev og Gary. Dvs alle 8. Det ble en morsom kveld med mye, kanskje alt for mye, rom punch. Ble ganske vilt. Utrolig minnerik kveld ble det.

Lystig gjeng på Happy island

Neste dag tok vi to jolla til byen, Clifton. Vi fant en kjekk liten Dingy Dock hvor vi kunne ha jolla.

Egen liten havn for jolla

Det var tungvint å fylle diesel her. Den må fraktes på kanner i en liten båt. Den var dessuten veldig dyr. Omtrent dobbel pris av St. Vincent. Derfor utsatte vi fylling på dette tidspunktet. Mat er også noe vi tenker at vi vil fylle på med igjen. Det de kaller supermarked har lite utvalg, og er veldig dyrt. Vi kjøper bare det nødvendigste. De har mange små boder der de selger frukt og grønnsaker, så vi kjøper med oss litt forskjellig. En liten park med en statue minnet oss på bakgrunnen til de innfødte.

Det er veldig varmt å gå på land, og vi lengter alltid ut til båten igjen der vi kan ta oss et kjølende bad, og sette på AC om det skulle være nødvendig.

Etter å ha handlet ferdig, og lagt oss middag fikk vi besøk av en sulten gutt. Han lurte på om vi hadde noe mat til ham. Han fikk både middag og en pose med boller, så han ble ganske så fornøyd.

Makin memories og 3sisters har dratt til en strand lengre vest på øye. Vi og 2Can skal følge etter. 2Can blir imidlertid sittende fast pga ankeret som de ikke fikk opp. Vinsjen gikk i stykker, og de måtte bli igjen for å få nye bolter. Siden har vi ikke sett de. De bestemte seg for å sette kursen mot Grenada. De har en sønn på en annen båt der, og ville naturligvis se om de kunne komme inn. Det er blitt vanskelig, har vi hørt senere. Der tør de ikke la noen båter komme inn, bortsett fra på et sted. Der må de testes, i karantene i 14 dager, og til slutt godkjennes. Vi har bestemt oss for å ikke dra dit i år.

Nå har de strammet inn koronareglene her i St. Vincent også. Alle som kommer nå, må i 14 dagers karantene. Hvis vi holder oss i landet så slipper vi det. Så det enkleste er å bli her.

Det er en stor storm/orkan som treffer USA på denne tida. Vi får spørsmål fra venner og familie om åssen vi merker uværet her. Vi fikk også mail fra forsikringsselskapet der de lurte på hvor vi befant oss. Det er hyggelig at mange tenker på oss. Vi merker ikke noe til uværet, bortsett fra at det blir helt vindstille. Det er akkurat som uværet trekker med seg vinden nordover. Det vi har hatt en del av er regn og torden. Vi kan se at himmelen blir lyst opp av lynglimt i timevis.

Vi dro etter Makin memories og 3 sisters til Chatham Bay. Det er også på Union Island. Der hadde vi en siste kveld sammen med våre nye venner. Vi spiste på den lokale restauranten. Der hadde de tom et norsk flagg på stranda. Denne gangen bestilte vi fisk. Mahi mahi skal være fullstendig trygg for ciguathera. Da vi ble servert fisken sier Dave. Dette ser ikke ut som Mahi, og den smaker ikke sånn heller. Da ble vi litt betenkte på om dette var helt trygt. Vi spiste litt, men det smakte ikke så godt som det kunne ha gjort.

Neste morgen dro begge båtene mot Grenada for å legge båtene der, og deretter skulle de hjem til USA. Vi har hatt en fin uke sammen.

Comments