St. Vincent og Grenadinene – 12.-21.august 2020

St. Vincent og Grenadinene – 12.-21.august 2020

Ja, her ligger vi på bøya enda, og venter.

Vi klarte, gjennom Knut Magnus Lie å få ordnet med nett. Det er en lettelse å kunne ha god kontakt med alle hjemme. Vi er jo så spente på når denne babyen kommer. Vi er også spente på å høre om 1.skoledag for Linea. 13. august er den store dagen for henne. Det er også bursdagen til pappa. Jeg fikk gratulert ham.

13.august var også dagen da vi skulle få teste oss. Vi fikk beskjed om å komme til land, med munnbind. Vi ble tatt imot allerede på brygga, og geleidet gjennom en hage, og bak en teltvegg. Der satt det allerede et annet par. De het Bev og Gary, var fra Sør-Afrika, og bodde om bord på 2Can. En 39 fots Lagoon katamaran. Testen er ikke behagelig. Vi ble tatt fram en og en mens de andre satt å så på. Alle var enige i at dette er ikke noe vi liker. Forferdelig varmt var det også. Midt på dagen, med munnbind. Også så svette vi blir bak dette kledet. Ja, ja, så var det i alle fall gjort.

To dager etter kommer den etterlengtede beskjeden. Gutten er født. Ingvild og Thomas har fått en sønn, og Frida en lillebror. 10 dager på overtid. Det var så utrolig godt å høre at det var over, og at alt hadde gått så fint som det kunne. Han er vel verdens nydeligste?

Ingvild og lille Peder

Like etter dukker Bev og Gary opp i båten vår, uten munnbind. De hadde fått svar på koronatesten, og kunne komme ut av karantenen. De var om bord en stund, og vi ble litt bedre kjent. Så varte det ikke lenge før vi også fikk et foreløpig svar om at testen vår var ok. Så kunne vi fire det gule flagget, og hoppe i jolla og ta en tur på land. Vi dro først bort til Thor Magnus for en prat. Han er akkurat i ferd med å avslutte arbeidsdagen på Barefoot, så vi blir sittende og får en drikke på spisestedet de driver. Vi drar for å ta ut kontanter. Det er ECDollar det brukes her, men minibanken var ute av funksjon. Snakket med en som solgte kyllingvinger (Vi fikk smaksprøve), og han ordnet med en venn som kunne kjøre oss til en annen minibank. Hun ble med oss på en butikk, og kjørte oss tilbake til kyllingmannen sånn at vi kunne kjøpe med oss nok vinger til middagen.

Det er veldig fattigslig rundt her. Mye som er ødelagt, både av bygninger og veier. Men inntrykket av de folka vi har snakket med er at de er veldig hyggelige og trivelige.

Neste dag er vi klare for å ta av. Vi drar først til Blue Lagoon for å fylle diesel. Vi må innenfor et rev, og det er en veldig smal passasje for å komme inn. Det er ganske nervepirrende for vi ser bunnen på begge sider av båten, og det står på GPSen at det er 0,9 m dypt. Det gikk imidlertid smertefritt både inn og ut. Mange båter ligger inne i lagunen så det var trangt å kjøre bort til brygga der vi skulle fylle drivstoff. Alt gikk bra. Vi ble møtt av en selger som kom med mango og lime. Det fikk vi med oss på turen videre, og kunne nyte utover dagen.

Port Elizabeth på Bequia

Vi dro ikke langt. Det var bare 7nm til til Bequia. Her er det en stor flott strand, og lenger inne ligger byen Port Elizabeth. Vi ligger på anker, men vi ligger ikke godt. Like etter dukker 2Can opp og ankrer like ved oss. Været er urolig. Det kommer stadig regnbyger og vindkuler. En var så sterk at ankeret løsnet og vi drev raskt av gårde. Det er ikke en god følelse når vi ikke kan stole på ankerfestet. Vi fikk festet det på ny, men med stadige squalls sov vi ikke godt. Vi hadde alarm på hver 2.time så vi kunne sjekke om vi lå på samme plassen. I tillegg våknet vi hver gang vinden tok tak. Det var godt når det ble morgen, og vi dro av sted med en gang. Vi fikk melding fra 2Can senere, som lurte på hvor vi hadde blitt av.

Mayreau – Salt Whistle Bay

Denne gangen dro vi til Mayreau. En fantastisk bukt, Salt Whistle Bay. Fin strand med palmer. Noen barer og salgsboder på stranda. Gutter i små båter som kommer og tar oss imot. Hjelper oss med bøya, og spør om vi vil ha middag på kvelden. Vi hadde en veldig rufsete tur, sterke squalls med heftige byger. I det vi kommer innenfor i bukta stilnet det med en gang. Det var en utrolig deilig opplevelse. Vi takker ja til middag, og begynner raskt å finne roen. Vi hadde ikke sett oss ut denne bukta i utgangspunktet, så vi syntes at vi hadde vært heldig. Grunnen til at vi dro til Mayreau så raskt var fordi Per Inge skulle treffe Mark. Han jobber for Charterhause, og har hatt ansvar for alt det tekniske i båten vår. Mark skulle også seile til Mayreau i dag. Etter at vi landet her, prøvde Per Inge å finne ut hvor han var. Til slutt ringtes de, og så viser det seg at de var i båten ved siden av oss her i akkurat denne bukta.

Salt whistle bay på Mayreau

Mark har egentlig planlagt å ta fly hjem (USA) om et par dager, fra Grenada. Problemet er at man ikke slipper inn i Grenada før etter 14 dager karantene. De har et problem, og reiser herfra neste morgen for å ta fatt på det.

Her ligger Mark bare to båter bak oss

Resten av dagen er vi stadig utsatt for sterke regnbyger, så når klokka nærmer seg middag, kommer guttene ut til oss med den. De sa at det gikk ikke an å sitte i restauranten i regnvær. Deilig for oss å slippe å ta ut gummibåten, og utsette oss for å bli gjennomvåte når vi skal spise middag.

Vi har fått maten bragt ombord

Vi blir her 4 netter. Vi nikoser oss på dette stedet. Svømmer mye. Har svømt inn til stranda mange ganger. Går turer på stranda, og innimellom bodene. Per Inge har fått brukt drone og undervannskamera.

Det er varmt her. Aircondition bruker vi både dag og natt. Den siste ettermiddagen vi var her ville vi gå en tur. Vi fant snart ut at kanskje det hadde vært bedre med sparkesyklene. Vi fant nemlig en asfaltert vei. Det hadde vi ikke sett for oss i utgangspunktet. Vi kom forbi et stort tre med lime. Det neste vi så på oppdagelsesferden var en telefonkiosk.

Vi dro videre, og oppdaget at her bærer det nesten rett opp. Sparkesyklene tålte ikke den bratte bakken, så da var det bare å gå. Det var så varmt. Holdt på å kovne. Vi fortsatte og fortsatte, og til slutt var vi på toppen. Her var det utsikt til Tobago Cays, og i flere andre retninger.

Da vi skulle ned igjen var det jo så bratt at jeg trillet sykkelen mye av hjemturen også. Det var så varmt at jeg følte jeg gikk mot en vegg. Vi fikk syklene tilbake i gummibåten, og jeg fikk meg en etterlengtet svømmetur ut til La Linea. Tok ikke bryet med å prøve å komme meg oppi gummibåten. Vi var veldig gående etterpå. Det var en temperatur som ikke passer oss. Godt å komme inn å få på AC igjen. Vi så da vi kom inn at utetemperaturen lå på nærmere 38 grader. Mye drikke og hvile ble resepten etter den utfordringa.

Det ligger stort sett mellom 5 og 10 båter her. De blir stadig skiftet ut, og snart er det på tide at vi drar videre også.

Comments