Gjensyn med båten, juli – august 2020

Gjensyn med båten, juli – august 2020

Samme dag som Ingeborg fyller 21 år, 27.7., kjører hun oss til Kjevik. Om morgenen samme dag fikk vi svarene på koronatestene våre. Vi drar først til Bergen, og overnatter på hotell Comfort like ved flyplassen. Neste morgen drar vi til Nederland. Der blir resultatene på testen sjekket før vi kommer om bord på neste fly, med munnbind. Flyreisene nå innbefatter at vi bruker munnbind. Det er uvant, men ikke så ille som jeg hadde trodd.

Akkurat ankommet St. Martin flyplass. Nå gjenstår ny coronatest før vi kan dra til hotellet.

Vi landet på St.Martin 28.7. Der ble ikke koronatesten vår godtatt. De bruker visst en annen test enn vi gjør i Norge. Vi måtte teste oss på nytt før vi fikk forlate flyplassen. Denne testen, som kostet 130 dollar, var mange hakk verre enn den vi tok i Norge, i alle for meg. Veldig ubehagelig. Skal ikke forklare nærmere åssen det føltes når q-tipsen, som ble stukket opp i nesa, kom ut et sted nede i halsen. Etter et par timer ekstra på flyplassen kunne vi finne oss en taxi, dra over til franske side, og ta sikte mot hotellet Cocotiers. Det var ikke mat på hotellet, men vi hadde kjøkken, vaskemaskin, veranda osv. Det var veldig greit for oss. Her måtte vi altså holde oss til vi fikk svar på testene tre dager senere.

Vi fikk et flott hotellrom, med panoramautsikt utover sjøen.

Allerede i det vi landet på flyplassen blir vi minnet om hvordan varmen her føles. Overveldende, og alltid litt mer enn vi egentlig ønsker oss.

En annen ting som forsinket gjensynet med båten var stormen Isaias, som ble spådd skulle fyke over området disse dagene. Pga Isaias kunne ikke Danny og Abby seile båten fra St. Thomas før denne var dratt videre. Det endte med 4 dager på Cocotiers. Lørdag 1.august kommer La Linea seilende inn i lagunen ved Rodney Bay. Denne dagen stengte grensene mellom fransk og nederlandsk side. Dvs man kan dra fra den franske til den nederlanske siden, men ikke motsatt. Grunnen er at nederlandsk side åpnet for at folk fra USA kunne komme til øya, så da stengte fransk side grensene. Det ble ikke noe problem for oss, men jeg håper at taxi-sjåføren fikk lov å kjøre hjem igjen.

Det var herlig å komme tilbake til båten igjen!

Vi flyttet inn i båten 1. august.
Danny og Abby hadde bestilt privatfly tilbake til St. Thomas, og hadde ikke tid til å fortelle oss så mye om båten da vi overtok den. Vi ønsket jo å vite hvordan å styre aircondition anlegget og generatoren. Men vi fant til slutt utav det. (youtube er greitt å ha 😊)

Vi fikk gjort storhandel, og pakket alt på plass. Gjensynet med sparkesyklene ble litt blandet. Da vi suste bortover veien på Isla de Sol Marina ser jeg plutselig Per Inge ruller bortover asfalten. Han fikk seg noen skrubbsår, og en liten støkk, ellers gikk det godt. Ingen skjønte riktig hva som hadde forårsaket fallet.

Vi sjekket ut på mandag, fylte diesel og la oss ut på en bøye sånn at vi skulle være klare til start tidlig tirsdags morgen. Det var først da vinden så ut til å komme ganske riktig. Vi skjønte vel etter hvert at vi hadde bommet på bøya til Derek, som vi har lånt tidligere. Det står Bella Vita på den. Da vi hukket oss fast i bøya ser vi at det står Private Bella. Vi tar sjansen og ligger over til neste dag uten at noen klager. Vi hadde oss et etterlengtet bad i det deilige vannet (30,5 grader). En skilpadde stakk hodet opp en liten stund.

På bøye i Simpson bay. Klare for å dra sørover neste morgen

Nøyaktig en uke etter at vi ankom St. Martin kunne vi begi oss i vei sørover.

Seiling i månelys. Det ble kun en nattseilas på turen sørover

1.etappe på 128 nm går til Grande Anse nord på Guadeloupe. Vinden lå på 14 knop fra SØ, og vi holdt en fart rundt 6-8 knop. Etter 19 t er kl 7, og vi ankommer en fantastisk flott strand.

Vi seiler mot Guadeloupe

Det er ingen andre båter her. Vi ankrer opp og blir her et døgn. Vi sjekker ikke inn, vi bare heiser det gule flagget. Vi badet flere ganger denne dagen i vann som holdt over 30 grader. Luften er fuktig, og svetten renner hele dagen. Når vi ankrer opp og  setter på aircondition er det veldig skjønt å kjenne den avkjølingen, og ikke minst at lufta blir tørrere.

Grande Anse er en helt fantastisk flott strand!

2.etappe går til Dominica, Portsmouth. Etter 9 t tur er vi framme kl 16. Dette var en tur på 54,6 nm. Vinden har variert veldig, fra 2 kn til 32 kn. På Dominica er grensene stengt. Vi blir sjekket opp av havnevesenet, og får lov å ligge på anker over natten, hvis vi bare ikke gikk i land. Vi traff på tre hvaler i det vi seilte inn mot Portsmouth. De svømte mot oss og så videre sørover. De var ganske små, men mye større enn delfiner. De var oppe og pustet, og så ned under vann flere ganger. Det er første gang jeg har sett, så det var veldig moro.

Vi sleit med å finne ankerfeste. Vi prøvde flere ganger, og dro opp masse gras og gjørme. Vi prøvde tre ganger før vi tenkte at nå får det bare holde. Vi dregga litt, men bestemte oss for at det gikk sikkert bra. Det var 5 m dypt der vi lå. Vi satte på alarm og skulle opp å sjekke om natta. Plutselig begynte det å blåse og regne veldig. Da sprang jeg opp for å sjekke hvordan vi lå. Da lå vi på 80 m dybde. Innen vi fikk reagert lå vi på 90 m dybde. Vi var altså på full fart ut av havna i bekmørke, i regn og vind, og så begynte det å tordne og lyne. Det var som sagt stummende mørkt ute, så vi måtte bare føgle streken etter dregginga på GPSen som viste hvilken vei vi hadde tatt. Det lå andre båten på anker som vi ikke måtte treffe. Det gikk utmerket, og utrolig nok fikk vi et veldig bra ankerfeste denne gangen. Etter å ha stått frampå båten i dette været var det godt å få tørket seg å komme under dyna.

3.etappe. 06:30 denne morgenen starter turen til Martinique.

Under hele denne reisen har vi tenkt på Ingvild og den lille babyen vi venter på. Har det skjedd noe nytt? Vi er så spente, og synes det er vanskelig å være uten nett.

Vinden er sterk mellom øyene. Og så er det veldig stille når vi er i le av øyene. I det havet utenfor øyene åpenbarer seg møter vi aksellerasjonssonen. Da er det ikke hyggelig eller behagelig å være om bord. Bølgene og vinden herjer med båten, og vi får bare holde oss fast så lenge det varer. Jolla løsner, og begynner å bevege seg, og jeg bruker det jeg finner av tilgjengelig tau for å sikre den ekstra. Midt mellom øyene er det roligere, og så øker det litt igjen når vi nærmer oss land, før det til sist blir veldig rolig. Vi har ikke vært optimalt heldig med vindretningen så vi har måttet hjelpe til en del med motoren for å holde skipet på rett kurs. Vi gleder oss til å komme til Martinique. Da er vi jo i Frankrike, og vi har nett som om vi var hjemme. Vi drar inn til Fort-de-France, og nå lurer vi veldig på om det har skjedd noe nytt i Hyggen. Nei, ingenting. Babyen trives best i magen ennå.

Vi blir her i to netter. Vi har slitt veldig med ankerfestet her også. Det ligger mange andre båter her så vi kan ikke ta sjansen på å drive for langt heller. Vi drar opp ankeret flere ganger og prøver på nytt. Vi lykkes godt til slutt. Det er små ferger, hurtigbåter som drar fram og tilbake over bukta, og de lager mye bølger. Da er det viktig at vi ligger trygt ankret. Vi drar ikke i land her heller. Det er som et helt nytt regime pga redsel for korona. Det er godt vi fikk bunkret skikkelig opp med mat og diesel før vi dro fra St. Martin.

Det blir en del strikking og lesing som tidsfordriv på turen. Har snart fullført en sommertopp, og to bøker. Det er blitt mange bøker av Håkan Nesser i det siste, men nå har jeg ikke flere av dem. Simon sendte med meg en bok i det vi skulle pakke og dra, så nå gleder jeg meg til den.

4.etappe går til St. Lucia. Rart å tenke på at vi nå kommer tilbake til den øya hvor vi først fikk landkjenning etter å ha krysset Atlanterhavet i november. Denne gangen går vi inn til et sted sør på øya som heter Soufriere. Det ligger mellom to høye smale fjell som kalles store og lille Piton, begge godt over 700 moh.

Lille Piton

Det så ut som et flott feriested. Her var det ulovlig å ankre, så vi måtte få tildelt en bøye. Det var en ung gutt i en liten båt som fulgte oss inn og hjalp oss. Han skulle selvfølgelig ha betalt for jobben. Da det var avtalt, ville han selge oss fisk. Vi sa at vi ville ha en liten fisk, som han fikk penger for. Han kom imidlertid aldri tilbake igjen. Fetteren hans kom senere og skulle ha betalt for bøya.

På dette tidspunktet har jeg kommet lenger sør enn jeg noensinne har vært før.

5.etappe går til St. Vincent. Det er helt sør på øya vi skal, like ved Kingstown. Det ligger mange båter her for sesongen. Her blir vi også tildelt en bøye, og den ligger like ved SeaU. Båten til våre gode venner fra Norge. De er dessverre ikke om bord, men hyggelig gjensyn er det likevel. Pink Pearl er også her. Vi kom her en mandag, og fikk beskjed om å holde oss i båten til vi blir godkjente i fht korona. Så her ligger vi da. Og venter….. På babyen, på å få nett, på å høre om vi må ta koronatest, på å bli kvitt søpla vår osv…..

Comments