Ciguatera

Ciguatera

Ciguatera, januar 2020

Etter en super uke med gjester og masse opplevelser i British Virgin Island, BVI, returnerer vi til St. Martin.

Vi var raske til å komme av gårde pga været. Det var meldt mye vind, så for å rekke turen før uværet satte inn var det bare å hive seg rundt. Vi ankom Dereks bøye i Simpson Bay. Der lå vi en god stund før vi fikk høre om en storm som var i anmarsj. Vi ble da anbefalt å ta båten inn i lagunen for å ligge mer beskyttet. Det var utrolig mye skrot og sunkne båter etter den store orkanen som rammet øye for 2,5 år siden. Så her lå vi da, og planla videre charter med båten.

Vi hadde på denne tida begynt å få en del merkelige symptomer. Vi klødde fryktelig under beina. Det gjorde veldig vondt å vaske hendene. Det gjorde vondt å drikke vann. Per Inge hadde fryktelig vondt i magen og urinveiene. Ingeborg hadde fryktelig vondt i beina. Jeg hadde fryktelige nervesmerter i hode og ansikt. Musklene oppførte seg underlig. Hva er det som skjer med oss?

Per Inge forsøkte seg på en antibiotikakur uten hell. Han konfererte med legen hjemme som anbefalte en mye sterkere kur. Når den heller ikke hjalp så ble vi anmoda om å ta turen hjem.

Jeg var bekymret for beina til Ingeborg siden hun hadde hatt operasjoner der pga kreft noen måneder i forveien. Vi tok i alle fall beslutningen om å dra hjem for å finne ut av dette her. Vi pakket med oss så mye vi hadde mulighet til. Ingeborg reiste noen dager før oss.

Så ble det ordnet med skipper og kokk til båten, og charterselskapet skulle ta over hele ansvaret. Vi så fram til å bli friske, og tjene penger på båten.

Vi fant en leilighet i Grimstad, og vi dro hjem. Legen fant ikke ut hva som feilte oss. Det gjorde derimot Mathias Wagner, en annen god seilervenn. Han skjønte at det dreide seg om ciguatera. Det var altså de flotte fiskene som vi fikk i BVI som vi var blitt forgiftet av. Det finnes ingen behandling, så vi må bare ta tida til hjelp. Ciguatera er altså en gift som små fisk får i seg ved å beite på reva. Det er større fisker som spiser disse fiskene, og så går det videre i flere ledd. Når vi spiser disse fiskene har giften forsterket seg gjennom flere ledd, og så blir vi syke. Dette er en nervegift som det ikke finnes behandling mot. Det tar bare tid å bli kvitt den. Vi kommer nok til å passe bedre på hva vi spiser av fisk seinere, for blir man forgiftet flere ganger kan det være dødelig.

Etter kort tid hjemme så handlet mye om korona. Ikke bare hjemme, men i Karibien også. Det ble veldig lite charter på båten. Folk kunne jo ikke komme til St. Thomas i USVI der båten lå. På et halvt år hadde vi vel to uker med charter. Det ble ikke penger til overs, for båten skulle få installert aircondition. Det ble også kjøpt inn mye utstyr for at den skulle være tilpasset charter. Alt fra glass, sengetøy, handklær, badeplattform, dykkemasker, svømmeføtter, redningsvester som man kan bade med osv. 

Så vi ble rammet av korona, vi ble ikke syke, men økonomisk ble det en nedtur for oss.

Comments