JUL

JUL

St Marteen, lillejulaften.

Øya St Martin er delt mellom Frankrike og Nederland. Den nederlandske siden heter Sint Marteen.

Vi dro litt for raskt fra Guadeloupe. Vi skulle gjerne ha vært der lengre, men vi har skaffet oss en avtale med Derek i et charterselskap. Vi burde hatt mer tid på de fleste stedene vi har kommet til. Vi burde ha gjort mye mer på land, besøk steder, tatt turer rundt omkring. Problemet er at det er så varmt at vi bare ønsker å dra tilbake til båten og hoppe i havet. Vi blir så slitne at vi ikke orker så mye. Og så er det så mye som skal fikses og ordnes at det tar all energien.

HVA NÅ?

Så hvordan har vi det egentlig nå som vi har kommet til Karibien, vi har krysset Atlanteren, og har oppnådd det som var det første målet med denne seilturen.

Et måltid i båten.

Skal vi fortsette ut i Stillehavet og seile jorda rundt?

For det første har vi funnet ut at det koster veldig mye mer enn vi hadde forestilt oss. Vi måtte investere i veldig mye sikkerhetsutstyr før ARC. Det er alltid noe som går i stykker og må fikses. Det koster, det gir en stor usikkerhet, og det tar så veldig mye tid. Kostnadene med å ligge til kai er veldig høye.

Kveldsstemning i Simpson Bay

Å krysse Atlanteren krevde at vi hadde med et mannskap. Å ha med fremmede folk som vi skal bo så tett på, lage mat sammen med, jobbe sammen med, og faktisk fungere sosialt sammen med er veldig vanskelig. Vi var mentalt helt utslitte etter disse ukene. I tillegg så ga det en stor usikkerhet at tau røk, seilet datt i vannet, vannslangen i kjelleren sprakk 5 ganger, (noe som medførte at alt ble søkkvått igjen og igjen) vindinstrumentene sluttet å virke, autopiloten droppet ut uten forvarsel mange ganger. Det er utrolig krevende at vi ikke kan stole på at alt fungerer som det skal, og at ting ikke bare går i stykker.

Akkurat nå er vi veldig usikre på om vi orker den store påkjenningen med å krysse et stort hav en gang til. Vi har også hørt historier fra mange av de andre seilerne om alt som har skjedd under overfarten for dem. Det er ganske skremmende å høre om alt som har skjedd og alt som har gått i stykker. Kan også nevne at den lade-propellen som ble fikset i Martinique ikke virker. Problemet med det er at den lager veldig mye bråk når den ikke fungerer, i tillegg til at den ikke lader opp batteriene.

Når det gjelder økonomien er vi nødt til å gjøre et stort grep. Vi har hatt kontakt med charterselskaper som finner folk som vil leie båter som vår. De betaler for å være med oss en uke. De må jo ha skipper, så derfor skal vi være med som det. Nå har vi fått et oppdrag. Det går ut på at vi skal dra til Sint Maarten (den nederlandske delen av øya) og ta imot 6 personer som skal være om bord i 6 dager. Dette er dagene rundt nyttår. Vi skal antakelig bare ligge ved kai og være hotell for dem. Hvis de skal spise om bord så ordner de selv med mat. Hvis de vil at vi skal kjøre en tur, så betaler de dieselen. De betaler også kaiavgiften. I tillegg får vi 9000 dollar.

Simpson Bay

Mange flotte båter i Simpson Bay

Vi ankom bukta vi var blitt henvist til på lille julaften. Derek fra charterselskapet dukket opp sent på kvelden. Vi fikk pratet og blitt litt kjent. Han ville komme tilbake julaften kl 7 for å fortsette med alt som måtte gjøres og avtales. Mens vi satt der på julaften morgen og hørte på alt han hadde å si, så vi plutselig en skilpadde komme svømmende forbi. Det var skikkelig gøy.

Pelikan

Etter hvert som vi pratet skjønte vi at folkene som skulle komme om bord ikke var på Sint Marteen. De kommer til British Virgin Island. Vi ble litt overrasket da. Vi trodde vi var kommet fram for en stund nå. Vi ble enige om at han skulle komme neste morgen å fotografere båten og oss for å skaffe oss enda flere kunder. Ellers ble julaften feiret ved at vi tre gikk på en restaurant og fant det som minte mest om norsk julemiddag.

Det ble spareribs. Vi koste oss med det, og senere ble det julefilm og div småkaker, nøtter og julegodterier som vi fant på butikken her. Den butikken overrasket oss på to måter. Den hadde absolutt alt du kan tenke deg. Et helt utrolig stort utvalg. Her så jeg til og med ingredienser i oppskrifter jeg bare ga opp å lage hjemme fordi jeg ikke skjønte hvor jeg skulle få tak i det. Den neste overraskelsen var når vi skulle betale. Det var utrolig dyrt. Vi hadde uansett en fin kveld.

Derek kom på 1.juledag og fotograferte på formiddagen.

Kl12 samme dag fikk vi besøk av en familie fra Grimstad, Anders og Åshild med tre jenter. De var på cruise og kom innom Sint Marteen noen timer denne dagen. Utrolig gøy at de kom akkurat når vi var der. Det var også veldig gøy for Andrea at hun traff Susan her.

Vi måtte imidlertid skynde oss videre. Vi måtte til BVI. Vi startet turen denne kvelden. Vi ventet til det begynte å bli mørkt før vi slapp taket i bøyen, og så håper vi å ikke komme fram før det blir lyst i morgen tidlig. Per Inge tok det meste av natta, men han kom og vekte meg når han trengte avløsning. Morgenen lot vente på seg, og vi måtte kjøre sakte for å vente på lyset. Spanish town var stedet der vi måtte sjekke inn. Det ligger på øya Virgin Gorda. Når det formelle var ordnet dro vi til Scrub Island. Endelig var vi på stedet der folka skulle ankomme.

Comments