Martinique

Martinique

Martinique – Guadeloupe

Vi er nå i Le Marin. Det er utrolig mange båter som ligger på svai. Sikkert mange hundre. Det er et veldig stort område i innkjøringen til byen som blir brukt til å ligge for anker. Vi har funnet en super plass i en bukt. Her liker vi oss veldig godt.

Vi fant en flott bukt med få båter

Vi har badet veldig mye. Vannet holder opp mot 30 grader. Hobie-brettene blir brukt hver dag. Vi tråkker oss rundt, kikker på Mangrove-trærne som vokser tett på øyene og står ut i vannet, vi kikker på båter som har sunket sånn at bare mastene står over vann. Orkanen Irma som høsten 2017 feide over området, ser vi tydelige tegn etter fremdeles.

ute på Hobie-brettet

Etter en ukes tid så skjønte vi at grunnen til at vi hadde funnet dette flotte stedet uten så mange andre båter, var at det ikke var lov å ankre opp der. Det var ingen som brydde seg, da. Det var visst planen å legge ut bøyer i det området sånn at de som lå der måtte betale for seg.

Turen fra St. Lucia opp hit gikk fint, men det var litt mye vind. Litt usikkert er det når vindinstrumentene ikke virker. Ja, nå er det mye vi skal få orden på. Båten skal på land om en liten stund. Grunnen til det er at hydrogeneratoren aldri har virket. Det er en propell under båten som vi fikk fjernet i Las Palmas siden den bråkte så skrekkelig. Det er meningen at den skal lade opp batteriene mens vi er i fart.

Vi tok turen inn til marinaen for å finne ut hvor vi skulle sjekke inn. Det gikk fort å finne ut av, og selve innsjekkingen gjorde vi bare sjøl på en data. For å komme inn til land og ut igjen til båten bruker vi gummibåten. Her måtte vi virkelig kjøre slalom mellom båtene, og i tillegg er det store områder midt utpå som er veldig grunt, til og med for jolla.

Lene og Luts var med på turen hit.

lene og Luts

Veldig koselige ungdommer. Lene ble her bare en natt før hun tok bussen til flyplassen. Hun skulle hjem til Norge noen dager, og vil returnere hit allerede etter en uke. Luts ble her enda to netter før han startet turen mot Tyskland.

Vi hadde hyggelig besøk av Birte her en dag. Hun ligger like i nærheten i sin Neel 51. Mathias er i Tyskland, og vil returnere sammen med familien.

Det tok ca 10 dager før vi endelig kunne få båten på land. Litt problemer hadde vi med å finne en farbar vei tvers over bukta her. Vi måtte snu pga grunner, kjøre langt utover og finne de rette stakene som vi skulle rundt. Båtene ligger så tett at vi har problemer med å finne en bred nok gate mellom de som vi kan følge hele veien. Til slutt kom vi fram. Båten ble heist opp, vi fikk vasket den under, motor, vindinstrumenter osv ble fikset. Propellen under og hele undervannsenheten ble byttet. Det som hadde ramlet av i toppen av masta, som gjorde at tauet til spinnakeren stadig ble slitt av, var det ingen som hadde tid til å fikse. Det var veldig dumt. Vi hadde gledet oss til å få det i orden.

Vi overnattet i båten mens den sto på land. Neste morgen hadde jeg over 30 myggstikk. Det var virkelig plagsomt.

myggstikk

Vi startet på turen videre nordover.

Rocher du Diamant

Neste øy er Dominica. Siden vi startet tidlig, kunne vi akkurat rekke opp til sydspissen før det ble mørkt til kvelden. Og vi hadde en rolig og avslappende tur.

Koser oss på tur.

Målet var å treffe Lars, Lene og co på Les Saintes, som ligger på sydenden av Guadeloupe.

Vi rakk akkurat opp til Dominica kl 17, en time før mørket kom. Vi skulle ankre der for natten. Problemet var at det var veldig dypt. Vi måtte kjøre veldig nærme land før det var grunt nok til å ankre. Vi prøvde flere steder, men ankeret satt ikke. Og så kom mørket, da. Da ga vi opp, og kjørte videre. Vi ante ikke hvor vi kunne stoppe for natten. Det endte med at vi kjørte helt fram til Les Saintes uten å stoppe. Der hadde vi jo en avtale så vi måtte få til å ankre der. GPSen virker bra, så vi fant fram mellom øyene i bekmørket, lyste med hodelykter i tilfelle det lå en båt foran oss uten lys på. Vi fant et sted der vi tok sjansen på å senke ankeret. Det er alltid spennende om det holder når vi først har fått det ut. Denne gangen så alt bra ut på første forsøk. Vi har det visst med å komme fram om natta. Det var et helt greit sted vi hadde funnet oss, men en del bevegelser var det der. Vi flyttet neste morgen inn i en liten vik der det lå flere andre på bøyer. Vi fant oss en bøye, vi også. Det var ikke tau på bøya, så vi måtte rygge inn til den for å tre inn et tau. Vi sleit litt før vi klarte det, men vi lå veldig bra der når vi endelig fikk det til.

Mangrovetrær i bukta der vi ligger på bøye

Vi brukte gummibåten inn til en liten by. Små hus på rekke og rad med butikker, restauranter, barer, kiosker osv. Det var som å komme inn i Kardemommeby. Veldig koselig sted. Veldig varmt også, så vi endte på en kafe der vi fikk oss en is. En kafe der bare en vegg skilte oss fra havet.

Vi så et morsomt juletre som minner oss om at det snart er jul.

Juletre i Les Saintes

Senere på dagen kom Lars og fam og fant en bøye like ved vår. De hadde besøk av 4 så de var blitt 11 om bord.

Andrea (Ingeborg) og de eldste ungdommene dro til byen på kvelden, mens vi voksne fikk oss en god prat sammen. Neste dag måtte vi dra videre. Før vi dro var vi alle i byen og spiste lunsj sammen. Det var litt vanskelig å få plassert hele gjengen på 14 i restauranten, men med en del omrokkeringer fikk vi to bord, et i hver ende, der vi fikk plassert oss.  Ungdommene i den ene enden og voksne i den andre. Det føltes som vi skilte lag altfor fort. Det er ordentlig gode og flotte folk vi har blitt kjent med.

Comments