Mindelo – Kapp Verde

Mindelo – Kapp Verde

Øya Säo Vicente var målet for første etappe i ARC+.

Vi ankom midt på natta. Natt til lørdag kl 02:23 passerte vi målstreken. Det var bekmørkt. Alle var beordret på dekk. Alle fikk vi våre oppgaver for å få seila ned på en trygg måte, vi skulle finne veien inn til den rette kaia, og fendere og fortøyningsliner skulle på plass. Det er ikke lett å orientere seg i mørket. Det er mange forskjellige lys. Vi trodde først vi skulle orientere oss etter et bestemt lys. Da vi nærmet oss så vi at det bare var lys i masta til en annen seilbåt. Vi klarte likevel å finne fram. Vi så til slutt at det var ei som sto og viftet med et lys som var ment for oss. Der fant vi vår plass. Vi skulle bakke inn, og finne moringsliner som skulle festes foran. Fendere ble plassert bak. Og så var det å stille seg opp til fotografering. Alt skulle dokumenteres. Så kom ankerdrammen på bordet – og her var det snakk om ekte god rom. Så kunne vi endelig sove, for oss som ønsket det. Noen dro rett på land og ble der bortimot til neste kveld.

Her har vi nådd det første målet. Det er mørkt midt på natta.

Neste dag var det noen andre norske som tilbød seg å hjelpe til med å få tak i spinnakerfallet. Det tok tid, men etter et par timer med en mann i masta og en oppi lacybagen kunne endelig jobben sluttføres. Det var lykke å spore hos Per Inge når endelig tauet var der det skulle være igjen.

Under seilasen hadde også flagglina takket for seg. Den hadde røket, men flagga klarte vi heldigvis å berge. Lina skal henge under det første salingshornet. Denne gangen var det Ingeborg som fikk jobben med å bli heist opp i masta. Heldigvis ikke så høyt som til toppen av masta denne gangen.

Ingeborg fikser flagglina.

Og for sikkerhets skyld festet vi en flaggline på hver side av salingshornet. Nå vaier flagget fra Kapp Verde på den ene siden, og på den andre har vi ARC-flagget og ARC-50 årsjubileums-flagget.

Kapp Verde – ARC+2019 – 50-årsjubileum for ARC

Kapp Verde er et fattig land. Det er tørt og umulig å dyrke nok mat. Det meste må importeres. Det er dyrt for de fleste, og arbeidsledigheten stor.

Det at 100 seilbåter kommer inn til byen nyter de fleste godt av. De får ekstra jobber og økt handel. Av det vi betaler for å være med i ARC+ går mye til å sørge for at barna får mat. Det er jo godt å vite, særlig når vi over alt blir møtt av tiggere.

Her sitter folk på gata og selger det de har å tilby.

Det som vi synes er spesielt gøy, er jo musikken og dansen her. Vi kjenner den igjen fra tidligere da vi var på en Boa Vista, en annen av øyene i Kapp Verde. Den er fargerik, og full av rytmer og heftige dansetrinn. Kostymene er verd å se. De starter gjerne å spille før vi skal på et arrangement, og så fører de oss dit vi skal. Der fortsetter dansen, trommene og underholdningen.

Noen av danserne sammen med noen av seilerne

Litt skumle

Vi hadde en busstur her på øya. Det var en opplevelse. Vi hadde en guide som fortalte veldig mye om alt vi så, om historie, og velstand eller mangel på det. Vi fikk høre om hvor vanskelig det er å dyrke pga tørke, og om hvordan de ved hjelp av å bygge etasjer i skråninger klarer å drive fram noe som ikke krever så mye vann.

Her var det veldig bratt og svingete

Vi var en tur på det høyeste fjellet. Det var over 700moh og veldig bratt. Det var svingete, smalt og dårlige veier der store steiner hadde rast ut i veibanen. Vi kom oss opp, fikk sett utsikten, og kom oss ned igjen også.

Luften var kald og disig på toppen

Vi hadde også en stopp på en strand. Utrolig fin hvit sand som har blåst hit fra Sahara.

Drinker ble servert overalt.

Det er en flott strand i nærheten av havna også. Den har vært godt benyttet. Her i havna er det en bar, selv før du har kommet på land. Derav navnet: Floating bar. Der er vi ofte innom. De serverer frokost, lunsj og middag, eller om du bare vil ha noe å drikke.

Flowting bar

Frank ble medlem av crewet vårt her på Säo Vicente.

Frank i byssa

Thomas mønstret av et par dager etter vi ankom. Vi hadde en middag på restaurant sammen mens vi var 8 personer om bord.

En stor takk til deg, Thomas for alt du bidro med.

Senere hadde Per Inge, Ingeborg og jeg middag sammen med Lars og Lene og alle barna. De er også 7 om bord.

På restaurant med nye venner

Været her har vært varmt, vindfylt og overskyet. Det har blåst så at det føles som vi er langt utpå sjøen selv når vi ligger her ved brygga. Siste natt løsnet kryssholtet fra brygga. Brygga beveger seg så mye at det er vanskelig å gå. Noen har faktisk ramlet i vannet mens de gikk bortover.

Utsikten vår var til 3x Neel 51, 47 og 45 fot

Ellers synes vi det er lite å få kjøpt av mat som vi kan ha med på overfarten. Vi var klar over det, så det meste av det vi trenger ble handlet på Gran Canaria. Vi trenger en del frukt og grønnsaker, og det er et marked like i nærheten.

Dette er midt i byen

I morgen går turen videre. Det er alltid en spenning når det nærmer seg avreise. Alt må være på plass, og været må helst være med oss.

Det ser virkelig ut som vi skal få en behagelig og fin seilas over til Karibien, i alle fall når det gjelder været. Så får vi bare håpe at alt går bra, og uten de store uhellene.

ARC arrangerte fest for oss med dansere fra Kapp Verde

Comments