Akterutseilt

Akterutseilt

Vi nærmer oss København i nydelig vær. Vi sitter på taket og kjenner varmen fra sola, og vinden som rusker i håret. Vi hører våre nye danske venner forteller om det vi ser. Det er alltid en spenning i lufta når vi nærmer oss målet.

Glade og optimistiske stemmer rundt oss, – helt til Ingeborg kommer opp. Hun er lei. Det kan alle se. Alle lurer, men er litt tilbakeholdende. Så får vi høre det. Hun har fått kreft. Legen ringte på formiddagen på mandag og fortalte at føflekken som ble fjernet for litt over en uke siden var ondartet. Hva gjør vi nå? Hva skal skje videre? Alt blir plutselig usikkert. Alle tenker på Ingeborg. Ingen er lenger opptatt av sol, vind, København på samme måten. Det er ikke viktig lengre.

Her nærmer vi oss København

Det blir snart klart at Ingeborg må hjem til Norge. Jeg bestemmer meg for å følge henne. Hun skal slippe å gå gjennom dette alene. Hun kommer ikke til å bli klar til å reise fra Norge om 1,5 uker som er planlagt. Vi blir i København hele uken. Vi hygger oss som best vi kan disse dagene. Vi drar på museum, på Tivoli, til gågata og spiser ute hver dag. Det er ikke godt å lage mat i båten når den skal klargjøres til utstilling. Det skjer også noe hele tida. Filmteam og skuespillere fra Dansk tv 2, prøveturer o.l.

Ingeborg og Inger

Innen søndag og tiden for å pakke sammen har vi fått legetime på sykehuset i Arendal uken etter. Ingeborg og jeg blir kjørt til byen av Pia, og hele natten tilbringer vi på en buss til Oslo. Der møter vi Ingvild og får bilnøkkelen. Vi tar toget til Røyken og finner bilen og kommer oss «hjem» til Hyggen.

Torsdag tar vi buss til Arendal. På sykehuset får vi høre om hva hun skal igjennom, kontrastvæske, operasjon, om at det kan være spredning, og mulighetene for det. Han kikker på arret og forteller hvor han skal kutte. Så drar vi tilbake til Hyggen. Her skal hele familien samles til avskjedsfest for oss denne helga. Det blir ikke det samme nå som vi ikke skal dra, men det er likevel en flott fest de har laget for oss. Per Inge kommer og er sammen med oss fra lørdag til søndag. Det er veldig godt å kunne samles alle sammen. Ingeborg drar til Oslo for å være sammen med venner, og jeg følger Per Inge tilbake til Aker brygge der båten har sin siste dag på utstilling. Det er bare timer til Per Inge skal dra.

Vi kjenner på uvissheten. Når møtes vi igjen? Vil alt være bra når vi møtes? Hvor skal vi møtes? Kanskje vi kan ta fly til La Rochelle? Eller kanskje til Lisboa? Kanskje vi må vente helt til Las Palmas? Vi blir vel klare til å bli med på ARC+? Hvis ikke jeg og Ingeborg kan bli med på ARC+, skal Per Inge dra likevel?

Selv om grunnen til at vi er i Norge ikke er noe hyggelig så har vi satt stor pris på å bli ekstra godt kjent med Frida. Etter å ha bodd i Hyggen i to uker flytter vi til Homborsund. Der er det også to nydelige jenter som vi får mye tid sammen med.

Etter en uke i Homborsund kommer dagene vi har ventet på, dagene der Ingeborg har timer på Kristiansand sykehus. En dag der hun skal sette inn kontrastvæske i arret, fire sprøyter, og neste dag da hun skal opereres. Alt går veldig bra. Hun fjernet to lymfeknuter og en god del rundt arret. Svaret på om alt er bra får vi om tre uker.

Undersøkelse med kontrastvæske

Ingeborg finner fort ut at hun er ganske handicapet den første uka. Stor bandasje og smerter preger dagene. Etter en uke er det blitt mye bedre og hun kan igjen treffe venner, om enn i litt mindre grad enn før.

Ingeborg etter operasjonen

To uker etter operasjonen har lymfeknutene som er blitt fjernet, blitt veldig vonde og hovne. Hun føler seg syk, og vi bestemmer oss for å dra til legen. Anne Berit er sjåfør. Godt å ha noen å spørre som bare stiller opp med en gang. Legen sender henne videre til sykehuset på akutten. Anne Berit kjører. På akutten tar de alle slags prøver, og sier at hun må komme tilbake om to dager. Lymfevæsken har hopet seg opp, den har jo ingen steder å gå nå som lymfene er borte. Den vil finne nye veier etter hvert. På søndag blir det et lite inngrep der væsken blir tappet. De lager et snitt så spruten står høyt. Trykket blir da mye mindre, og det gjør smertene også.

på sykehuset

Denne helgen flyttet vi til Vivi. Her hadde vi veldig koselige og rolige dager. Godt å bare sitte å strikke og prate, mest med Vivi og Emma, men vi traff også Vilde, Jakob, Julie og Aksel. Vi ble der i tre netter før vi igjen dro til Hyggen. Det var skjønt å se Frida igjen nå som hun har blitt enda bedre kjent med oss. Det varte ikke så mange dagene før hun ble syk. Falsk krupp. Da var vi på legevakta med henne, og så begynte lymfevæsken og såret til Ingeborg å tulle igjen. Så da ble det ny tur på legevakta med henne også. Det blir bestemt at vi bare skal vente og se det an siden CRP ikke var så veldig høy. Neste dag sprakk det hele opp sånn at væsken rant ut. Det fortsatte å lekke de neste dagene. Siden har det blitt bedre igjen.

Etter en uke i Hyggen ble det flytting igjen. Nå nærmer det seg den siste og store avgjørende beskjeden vi skal få fra legen på sykehuset. Er hun frisk? Er det spredning? Når kan vi dra? Hvor gjør vi av oss hvis vi må bli mye lenger i Norge? Det er jammen ikke enkelt å skulle flytte rundt og være på besøk hos forskjellige så lenge. Det er noe annet når du har et valg, men vi har jo ikke hus, ikke bil. Vi har bare en båt som fortida befinner seg i Portugal.

Vi lurer også på om lymfevæsken og det såret vil skape trøbbel sånn at vi ikke kan dra enda. Spenningen stiger nå som dagen og timen nærmer seg.

Vi får låne bil og kommer oss av sted til sykehuset. Legen er bare litt forsinket. Per Inge sitter i båten i Lisboa og skal snart dra ut på hav-strekningen mellom Portugal og Kanariøyene. Han vil ikke dra før vi får den endelig beskjeden. Kan hende vi ikke får kontakt med ham på 5-7 dager nå. Han vil vite før han drar.

Legen forklarer i bilder om kreften. Om hvordan de han rensket opp, fulgt veiene der den kan ha spredd seg. Han forklarer lenge rundt dette. -Vi sitter med klump i magen og lurer på hvor ille det er. Det høres ikke bra ut. Han spør om hvordan hun oppdaget at det var noe galt med føflekken. Han forklarer hvor uvanlig det er at noen på hennes alder får akkurat dette. -Det føles ikke godt nå. Det må være noe galt slik han holder på å forklare.

Til slutt sier han: «Men, du har vært utrolig flink. Du har reddet livet ditt nå, for du oppdaget dette i tide. Du er helt frisk!» Vi tror nesten ikke hva vi hører. Må spørre om igjen. Er hun helt frisk? «Kom dere av gårde til Karibien», sier han, bare for å understreke det hele.

Ja, gjett om vi var glade, da!

Er Ingeborg en ekte Harry Potter?

Da var det bare å lete etter flybilletter. Vi booker allerede førstkommende tirsdag. Søndag drar vi til Vivi, mandag drar vi til Ingvild. På veien drar vi innom mine foreldre i Brevik. Det var veldig koselig å treffe dem. Og tirsdag drar vi til et hotell i Las Palmas. Den som kom seilende inn i havna i Las Palmas samtidig med at vi sjekker inn på hotellet er La Linea! Klokka er nå 1-2 på natta, så etter noen timers søvn blir det endelig et gjensyn med Per Inge. Og, vi kan flytte inn i vårt flytende hjem!

Comments