Homborsund og Hyggen

Homborsund og Hyggen

8.-13.7.19

Homborsund.

Vi lå noen dager på Homborsund brygge. Vår nest eldste datter, Maria bor like ved sammen med mann og to barn.

Vi skulle være barnevakt denne uka.

Veldig koselig å få være litt ekstra sammen med barnebarn.

Denne gangen var det Amanda vi skulle passe. Da er det full fart, og hun viser oss alle steder som vi må passe ekstra på henne. Alt skal utforskes, og det er gøy å se på vann og båter.

Mens vi lå her fant vi ut av problemet med en diesellekkasje vi har slitt med en stund. Vi har ikke generator her i båten, men i dieseltanken var det et hull som var nyttig hvis man hadde hatt det. Siden vi altså ikke har en generator så ble hullet stående åpent. Det var først i Korshamn at vi hadde fylt tanken helt opp, og det var altså da problemet oppsto. Det er flott med en så observant svigersønn. Og så fikk vi også løst problemet. Han fant også ut at det hadde lekket ut veldig mye olje fra motoren. Han som hadde hatt service på den hadde nok glemt å sette i en propp. De kom allerede neste dag og ordnet opp i det problemet. I tillegg hadde vi lekkasje av saltvann. Her var det bare en slangeklemme som måtte klemmes bedre til. Delene til rorføleren hadde nå ankommet, og så ble roret fikset igjen.

Godt når mye kan bli ordnet opp i.

Vi hadde hyggelig besøk av Anna og Reidar. I tillegg var det folk fra andre båter vi pratet med, og flere kom om bord for å kikke. Jarle skulle seile forbi Homborsund, og tok turen innom oss. Det er alltid hyggelig å treffe Jarle.

13.-22.7.19

Merdø – Risør – Sandø – Hyggen

Vi la fra kai i Homborsund, og denne gangen gikk turen til Merdø i Arendal.

En seilmaker der, som også jobber med kalesjer, skulle reparere lacy-bagen for oss. Jeg og Per Inge tok jobben med å få den ned, og senere, også opp igjen. Det var en hel jobb, og vi var i grunnen enige om at det hadde bare vært fint å få øvd oss på det også.

Jeg hadde en tur i gummibåten inn til Revesand. (Jeg begynner å få litt erfaring nå) Der traff jeg Simon. Jeg blir så glad når jeg ser ham.

En annen ting vi har prøvd oss på før, men ikke fått til, er å ligge på anker. Tredje gangen lyktes vi. Her utenfor Merdø lå det mange på anker, og altså vi også. Båten dreier jo stadig litt, og utsikten forandrer seg hele tida. Det var godt å oppdage at vi faktisk hadde lyktes.

Vi våknet neste morgen. For første gang har vi ligget på svai med ankeret ute en hel natt. Det tok noen timer dagen i forveien før jeg sluttet å se etter om vi faktisk lå på samme sted enda. Det var en god følelse da jeg begynte å slappe av og stole på at det gjorde vi. Og vi sov godt, og våknet på samme plassen.

Denne dagen er det lite vind. Vi ventet noen timer før vi lettet anker og heiste seilet. Det skulle øke litt på ettermiddagen. Vi har nå 10 knops vind. Vi seiler i 5 knop. Sjøen er rolig. Himmelen er grå. Jeg ser en seilbåt med en knall rød spinnaker. En motorbåt kommer i full fast. En seilbåt uten seilene oppe. Det er rolig og godt å være på sjøen i dag. Vi har god tid. Vi skal bare seile 21 nautiske mil.

Jo, livet er godt.

Videre hadde vi en overnatting i Risør gjestehavn, på Dampskipsbrygga. Det var veldig fullt, og vi måtte legge oss utenpå en annen båt. Ny erfaring for oss, men det gikk jo kjempefint. Familien i nabobåten kom om bord, og det ble veldig hyggelig. I Risør hadde jeg noen timer sammen med Liv. Hun tok meg med så jeg fikk handlet, og vi fikk skravlet en hel del.

Det var skikkelig koselig. Neste morgen kom Ingvild med mann, barn og svigerforeldre. De kom alle om bord, og Ingvild ble med oss videre på seilasen inn til Hyggen. Det ble imidlertid ikke noe seiling. Det ble bare mange timer med motor. Vi overnattet i en bukt på øya Sandø. Nok en natt på anker, og det gikk helt bra. Vi var litt usikre, så vi måtte ha på alarm om natta for å sjekke på det tidspunktet det var meldt at vinden skulle snu og øke på. Igjen kunne vi konstatere at det gikk helt fint. Ankeret holdt.

Siste stykket inn Oslofjorden og Drammensfjorden ble unnagjort, og da vi kom til Hyggen fikk vi så fint vær at vi hoppet i sjøen, alle tre. Nydelig vann. Vi lå på anker igjen, og trodde at nå hadde vi fått taket på det, men den gang ei. Vi nærmet oss de andre båtene, og det endte med at vi la oss til på en ensom brygge på andre siden av bukta. Der ble vi liggende i 6 netter.

Igjen fikk vi gleden av å treffe Ingvilds familie som består av mann og barn. Vi fikk passe lille Frida på 1,5 år en hel del. Hun rakk og bli kjent med oss og bli trygg på oss igjen. Det gjør godt.

Jeg hadde henne faktisk et helt døgn alene.

Vi fikk besøk i båten av Reidun som skal være med oss på ARC+. Hun har krysset Atlanteren før, så det er en stor betryggelse for oss. Godt å få snakket litt om alt vi tenker på, og fint å bli litt kjent. Vi var begge enige om at Reidun vil vi ha med oss.

De siste to dagene hadde vi en del kontakt med vår yngste datter om hva hun skulle finne på videre. Hun bor alene i en leilighet og jobber på Rema 1000. Der har de vært så frem og tilbake når det gjelder fast ansettelse. De klarer imidlertid ikke å bekrefte for henne at hun kan fortsette å jobbe der. Dette blir et stort usikkerhetsmoment for oss alle. Hun er heller ikke sikker på at dette er noe hun vil holde på med så veldig lenge heller. Vi har nå snakket en del og funnet ut sammen at hun blir med oss på jordomseiling. Dette synes både jeg og Per Inge er svært gledelig. Det blir utrolig flott å kunne dele alle opplevelsene våre med henne. Og så blir vi en ekstra om bord som kan hjelpe til med å ta vare på hverandre. Hun har virket veldig glad over valget vi har tatt.

Så nå har vi vendt kursen mot Grimstad igjen, og i tankene har vi alt som må ordnes med å flytte ut av leiligheten, selge bilen, ordne vaksiner, pakke alt hun skal ha med i båten, pakke ned alt hun skal ta vare på, selge, gi vekk osv osv. Vi har en måned på oss, og nå vet vi hva den tiden må brukes til.

Vi har kommet til Åsgårdstrand. Vi kom ikke så veldig langt denne første dagen fra Hyggen. Vi hadde motvind, og vi skulle prøve å krysse oss fram. Vi prøvde både med fokk og med genoa. Det tok sin tid, men som Per Inge sier: Vi må jo øve oss på dette også. I Åsgårdstrand hadde vi besøk av Halvard Eik, og senere kom også Marius, Marion og Kaspian. Vi overnattet på gjestebrygga, og tidlig neste morgen var vi på farta igjen.

Vi endte opp ved nordspissen av Jomfruland. Aldri har det gått så enkelt å ankre opp. Vi slapp det ut, og vipps, der lå vi trygt og fint. Vi hoppet i sjøen, og vi slappet av. Sov trygt om natta, og våknet på samme plassen. Utrolig deilig.

Siste dagen før vi kom tilbake til Grimstad var det mye tåke. Vi ventet og ventet på at den skulle lette. I stedet ble den bare tykkere jo lengre sør vi kom. Da vi kom til Grimstad var det godt vi hadde kartplotter ellers hadde vi ikke ant hvor vi skulle kjøre. Ved hjelp av den kom vi oss trygt gjennom smørsund med alle stakene, før vi ankret opp i nærheten av Paradisbukta ved Marivold.

Comments