Skjeviga

Skjeviga

Grimstad, 10.5.19-10.6.19

Livet i Skjeviga.

En nydelig bukt, med en flott brygge. Her fikk vi legge oss til. Vi er heldige!

Bare en spasertur til butikken, stille og rolig uten trafikk og i ly ved fjorden. Kunne ikke vært bedre.

Vi nyter dagene, vi nyter tanken på å ha gjennomført den første store etappen; La Rochelle – Grimstad.

Vi får besøk av venner og familie. Alle og enhver dukker opp for å se, for å møte oss, for å gratulere oss, og for å ønske oss velkommen hjem igjen. Utrolig mange har funnet veien til oss i båten, og vi har satt pris på alle de hyggelige møtene. Og, best av alt var det jo å se igjen de nærmeste. Barn, svigerbarn, barnebarn. Jo, vi er heldige, og vi har det godt.

Vår første store oppgave var å hente alt vi hadde lagret med tanke på å ha i båten. Vi kjørte tur-retur Grømheia – Skjeviga en del ganger. Vi vasket ned, og takket for oss for godt i Grømheia. Det var godt å avslutte det kapittelet helt nå.

Vi fikk plass til det meste, og endelig fikk vi bodd oss inn med alt vi trenger om bord. Vi har også fått kjøpt micro med varmluft og grill. Det blir komfyren vår om bord.

Det var ikke lenge etter at vi ankom Skjeviga før tollerne dukket opp. De så at vi ikke hadde fortollet båten i Kristiansand, og da tok de turen på en søndag kveld. Og, de la ikke skjul på at de skulle ta kjeltringene. Det var tydelig at de mente at vi ville lure de. De var biske og utrivelige. Da vi til slutt kunne dokumentere at alt var i sin skjønneste orden, dro de igjen. Og godt var det!

Vi var jo så uheldige at ankeret løsnet på vei hjem fra Nederland. Den store sjøen hadde slått det løs så det hang ned i vannet. Det hadde hakket opp baugen på midtskroget så det var skikkelig mange stygge hakk og merker og skrap.

Geir, som eier brygga mente vi kunne bare spørre Tom, som var hjemme og bodde rett i nærheten. Og, Tom var villig til å påta seg jobben. Det ble et langtekkelig arbeid. Vind og strøm måtte være omtrent fraværende, og det samme gjaldt regn. Vi kjørte båten mot en lav brygge. Den hadde et par bildekk til fendere som vi måtte treffe med begge sideskroga. På den måten ble det mulig å jobbe foran på midtskroget. Det var ikke lett å treffe. Vi styrte med tau på alle kanter, men det var vanskelig å treffe riktig. Folk kom til og hjalp oss, og vi klarte tilslutt kunststykke med å treffe begge bildekka. Det var likevel umulig å få jobbet på de skadene som hadde oppstått under vannlinja.

Tom kom, kikket litt, dro igjen, kom tilbake og kikket litt til, røkte litt, pratet litt, fikk tak i det han manglet, tok pause igjen. Joda, han jobbet litt innimellom, men det tok så lang tid. Vi ble litt utålmodige etter hvert. Han ble selvfølgelig ikke ferdig. Så var det å vente på den perfekte anledningen igjen. Vær, vind, regn, og Tom måtte jo ha anledning. Så var det å få til kunststykket igjen. Tre ganger måtte til.

Deretter var det å finne ut åssen vi skulle få fikset skadene under vannlinja. Etter mye fram og tilbake, sjekking av vær og vind endte vi opp på brygga til kystverket. Vi fant et hjørne som vi kunne komme inntil med baugen på midtskroget uten at sideskroga kom inntil. Med god hjelp av en trøkk og en palle og to ekstra mann klarte vi å få løftet båten opp sånn at det var mulig å komme til under. Men tror du Tom ble ferdig? Nei da, det endte med at vi overnattet på skakke, og vi var heldige med været neste dag. Så da ble det endelig fullført. Det tok faktisk nesten en måned til sammen. Båten er hel og fin igjen, og det er jo det viktigste.

Og så har vi fått anledning til å være med på noen høydepunkt:

17. mai 2019, Homborsund

En hel helg var vi sammen med alle barna, svigersønnene og barnebarna. Vi hadde gledet oss til det.

Vi hadde ikke sett Ingvilds fam siden jul siden de har vært i USA i fem måneder. Været var ikke det beste, men vi koste oss sammen allikevel. Og, vi fikk feiret Amandas to-årsdag.

De små kusinene fant hverandre og koste seg sammen.

De elsker å leke i vinduskarmen og kikke ut på vann og båter

Jentene elsker å ligge og kikke ned i rømningsluka.

Vi prøvde å ankre opp for så å bakke inntil land. Det ble ikke vellykket, så vi endte opp med å legge oss til på ilandstigningsbrygga. Vi har fått god trening med å legge oss til brygger, så det har vi fått taket på.

Vi har også prøvd gummibåten noen ganger. Den fusket skikkelig og vi lurte på hva som var galt med den. Vi hadde en reparatør her for å sjekke den. Han sa at det har aldri vært fylt olje på motoren, og selv om vi fylte på olje da så var den muligens ødelagt. Morten kunne bekrefte at det var lyder i motoren som ikke skulle være der. Det er uvisst hvordan vi løser det.

Vi har fått navn på båten! «La Linea» står med stor skrift på begge sider av båten. «La Linea sailing» står det på bommen. «La Linea Grimstad» står bak på begge sideskrogene.

Det var en jobb å få satt det på, og vanskeligst var det på utsiden. Da måtte de ut i gummibåten, men Steinmoen virket flinke, og vi er veldig fornøyd med resultatet.

Vi har ikke bil nå for tiden, så det har vært veldig praktisk å bo så nærme Ingeborg. Da låner vi bilen hennes mens hun er på jobb. Også får vi jo sett henne rett som det er <3

Danseforestilling med Linea!

Comments