Portsmouth

Portsmouth

Portsmouth 2.-5.5.19

Vi seilte innover et godt stykke. Masse staker å holde styr på, var det, og en hel del store tankbåter, ferger, seilbåter møtte vi på vår vei. Haslar lå på babord side da vi kom innover. Første kveld lå vi på en gjesteplass rett over for en restaurantbåt. Vi benyttet anledningen til å få oss et godt og ferdig tilberedt måltid mat. Her var det fisk i flere etasjer, og vi nøyt det i fulle drag.

Neste dag skulle vi registrere oss, betale for oppholdet, og orientere oss litt. Vi ble møtt av en utrolig pratsom kar i en liten bil som han suste rundt på bryggene med. Vi måtte jo bare smile av ham. Det var utrolig mye han klarte å få sagt på kort tid. Da vi registrerte oss var det bare å si at vi hadde en trimaran, så visste alle hvilken båt det var snakk om.

Vi fikk slappet godt av, og tok livet med ro. Jeg gikk tur oppover en stor gågate. Veldig koselig å gå og kikke, handle litt, og ta livet med ro.

Hovedsentrum i Portsmouth ligger på andre siden av den lille kanalen vi fulgte inn til Haslar. Det gikk ferger non stop tvers over. Den siste dagen vi var der tok vi turen over. Da kom vi over til flotte gater, hus og butikker. Det virket som en annen klasse enn på andre siden av kanalen. Det var mye folk og mye flott å se på. Vi fikk handlet litt mat igjen, og tok fergen tilbake.

Senere på dagen gikk vi oppover gågaten, og på veien opp møtte vi en gammel mann som kom i full fart. I det han passerte oss sier han at det ligger en trimaran der ute. Den skulle han se. Vi forklarte at det var vår båt, men han bare jogget videre. Så ut som han var redd for å gå glipp av noe stort. Vi kjøpte oss «fish n’ chips», og så snakket vi om at vi endelig fikk oppleve å være i England sammen. Vi har begge vært i England, men ikke sammen, noe som vi hadde lovt hverandre for over 30 år siden.

Neste etappe startet tidlig søndag morgen 5.5.19. Den går fra Portsmouth til Den Helder i Nederland

Vi dro fra Portsmouth tidlig for å rekke forbi Dover før det ble mørkt. Vi hadde nå planlagt å ikke legge oss i trafikkseparasjonssystemet. Vi hadde fått høre at problemet med bølger og strømninger i sjøen var mye mindre langs kysten av England. Derfor ville vi holde oss inn mot land. Dvs at da fikk vi trafikk imot oss på styrbord side. Det er helt greit så lenge vi ligger utenfor systemet. Vi syntes det var et godt valg. Vi hadde en fin dag. Det ble en fin seilas. Så begynte mørket å senke seg og vi hadde enda et godt stykke igjen til vi skulle passere Dover. Vi fulgte godt med på AIS. Det var plutselig fryktelig mange båter å ta hensyn til. De kom ut fra Dover, eller gikk inn til Dover. Båtene som kom østfra måtte krysse vår kurs for å komme inn til byen. Båter som kom vestfra måtte krysse kursen til de som kom østfra før de krysset vår kurs. Båter som tok oss igjen, båter fra alle kanter. Det var vanskelig å se avstanden og farten de holdt. Det ble for mange å ta hensyn til på en gang. Vi var glade når vi hadde passert Dover, når lyset så vidt begynte å innfinne seg igjen, og vi hadde åpent hav liggende foran oss.

Vi har VHF og AIS. AIS bruker VHF-signalene. Dermed så når ikke signalene så langt. Vi får inn signaler fra de båtene som er innenfor virkeområdet til VHF. Vi har en skjerm foran oss der båtene rundt oss blir tegnet inn. Det er utrolig praktisk. Vi ser båter på skjermen før vi kan se dem på havet. Vi kan kontakte båtene rundt oss ved behov.

Vi har blitt kontaktet noen ganger på VHF. I den engelske kanal ble vi kalt opp av kystvakta. De ville høre om vi gikk for seil eller motor, hvilken fart vi hadde, og hvor vi skulle. Senere, da vi var utenforkysten av Nederland ble vi kalt opp av en oljeplattform. De lurte på hva slags intensjoner vi hadde, og hva som var målet vårt. Vi fikk beskjed om å ikke komme nærmere. En tankbåt oppdaget at vi lå på akkurat samme kurs som den. De tok kontakt for å avtale hvordan vi skulle passere hverandre. Vi skulle endre kursen med et par grader til styrbord, og så skulle vi passere «port to port».

Og så var det en fiskebåt som dreide inn like foran oss. De la seg sånn at vi havnet i kjølvannet etter den. Der fikk vi tydeligvis ikke lov til å ligge. De satte noen fryktelig sterke lyskastere mot oss, og vi måtte bare pelle oss vekk. Det var først da vi oppdaget at det var en fiskebåt. Den holdt nok på å slippe ut fiskeutstyr. Så det skjer mye på havet, i natten, selv om det er stort.

Når kvelden nærmet seg nærmet vi oss Den Helder. Vi var i utgangspunktet veldig fornøyd med å ha rukket fram før det ble helt mørkt.

Comments