Fra La Rochelle

Fra La Rochelle

29.04.19

Første seilas

Vi starter turen fra La Rochelle med stor optimisme, spenningen på topp, og tryggheten med å vite at Jarle er med. Det blir sent mandag ettermiddag før vi kommer oss av gårde. Vi hadde sol, litt vind, dønninger og godt humør. Jeg hadde for sikkerhets skyld sikret meg en pakke med reisesykemedisin på apoteket i Frankrike, og jeg fant fort ut at det var en god investering, for kvalmen meldte seg veldig fort. Tablettene virket godt, så det ble ikke noe problem.

Første natta hadde jeg lagt meg til med ullklær på. Jeg tenkte at jeg skulle være klar til å komme meg på vakt når det ble min tur. Jeg ble imidlertid ikke vekt, så de to første døgnene ble rolige for meg.

Andre dagen prøvde vi å seile med paraseileren vi hadde kjøpt. Det var en diger pakke, tung og vanskelig å flytte rundt på. De som monterte blokker, vinsjer og tau til bruk for dette seilet mente at seile kunne ikke komme ned i seilluken foran. Det var altfor stort. Vi visste derfor ikke hvor vi skulle gjøre av det, og hvordan dette skulle bli i praksis. Uansett så kom vinden bakfra i passe mengder. Vi ble fristet til å prøve dette vidunderet vi bare hadde hørt om før. Per Inge og Jarle sto og sjanglet foran mens tau og seil ble satt sammen på riktig vis. Seilet ble heist, og vi ble alle imponert over hvor flott dette fungerte.

Sola skinte, og siden vinden kom bakfra føltes det utrolig godt å seile. Vi satt på taket og nøyt sola og dagen, og som prikken over i-en fikk vi besøk av en stor flokk med delfiner som fulgte oss en lang stund. Dette var nok høydepunktet på hele turen. De svømte foran, på siden og mellom skrogene. De hoppet og lekte seg, og det var en fryd å følge med på dem.

Kvelden kom og vi skjønte at vi ikke kom til å rekke fram til Brest før det ble mørkt. Derfor gikk vi på motor i sakte fart gjennom hele natten for at vi ikke skulle komme frem før neste morgen når dagslyset dukket opp. Vi la til i havna tidlig 1.mai. Jeg dro av gårde og fikk handlet litt, og etter frokost ble det ankerdram. Deretter tok vi farvel med Jarle som skulle mønstre av og fly hjem derfra.

Allerede kl 12 dro vi fra Brest. Nå var det bare jeg og Per Inge om bord. Vi skulle nordover, og starte turen gjennom den engelske kanal. Planen var å bruke to døgn til Dover.

Med en gang vi nærmet oss å skulle rundt nord-vest-spissen av Frankrike merket vi at havet ble mer opprørt. Sjøen var veldig urolig, tydelig merket av strømninger fra flere kanter. Vi håpet hele tiden at det ville roe seg ned bare vi kom litt videre. Vi hadde jo studert Windy og andre værmeldinger og var trygge på at vi skulle få en fin seilas gjennom kanalen. Vi skulle til og med ha medvind. Turen ble til tider uutholdelig. Vi sov på skift, og vi kom oss gjennom første døgnet. Tidlig torsdags morgen passerte vi Jersey og Guernsey. Deretter var vi innenfor Alderney , og en kort periode på et par timer hadde vi rolige forhold. Det var jeg som seilte og Per Inge sov.

Med en gang vi kom utover i kanalen igjen ble vi møtt av noen forferdelig bølger. Det var strømninger fra alle kanter og båten kastet seg vilt i sjøen. Jeg hørte Per Inge inni senga som lurte på hvordan han skulle komme seg opp uten å skade seg. Det ble rett og slett for mye og for vanskelig for oss.

Seilene ble revet, kursen ble lagt om og vi fikk et nytt mål. Portsmouth. Fra der vi befant oss lå Portsmouth tvers over kanalen. Vi var slitne og oppgitte. Vi kunne ikke ha en natt til i sjøen uten en pause. Samme kveld, innen mørket falt på kunne vi legge til kai i Haslar Marina. Det var vidunderlig akkurat da. I nabobåten var det restaurant, og vi kunne nyte et måltid mat i ro og i veldig hyggelige omgivelser. Vi ble her i tre netter.

Comments