Nordsjøen

Nordsjøen

Nordsjøen 8.-10.5.19

Vi dro fra Den Helder tidlig onsdag morgen, og hele turen tilbake gjennom kanalen. Det tok tid. Vi måtte vente for å komme inn i slusa. Denne gangen var vi mer forberedt på det som kom. Vi måtte også vente på å passere brua. Da vi kom utenfor moloen blåste det friskt. Vi var fremdeles innenfor de ytterste øyene, enda hadde vi mye vind. Vi hadde fulgt med på Windy og trodde det skulle være fint å seile. Vi tok sjansen på å dra ut.

Det ble en dårlig dag. Været var helt forferdelig etter min smak. Vanskelige bølger og strømninger, mye vind. Bølger slo over båten, alt som sto fremme havnet på gulvet, og vi kunne ikke gjøre annet enn å holde oss fast. Da fristet det ikke mye å holde på med dette livet.

Jeg fikk spørsmål om det er gøy å seile, og om det er fredelig. Svaret er nei. På slike dager er det ikke gøy. Det er ikke fredelig. Da frister det heller ikke å fortsette. Svaret vil selvfølgelig variere etter vær og vind. Akkurat der og da, mens vi ikke kan gjøre annet enn å klamre oss fast, ønsker vi bare at vi hadde vært et helt annet sted.

Per Inge var skikkelig uheldig. Han mistet balansen i den urolige sjøen og brakk et ribbein. Han sliter fremdeles med det nå to uker etter.

Neste dag var været virkelig kommet seg. Vi kunne nyte det å seile nordover med vissheten om at det ikke var lenge igjen til Grimstad. For sikkerhets skyld styrte vi mot Danmarks kyst for å få nett. Vi ville være sikker på at været ville holde seg rolig til vi var hjemme. Resten av turen ble faktisk rolig.

Det vi oppdaget nå var at ankeret ikke lå på plass. Det må ha løsnet i den voldsomme sjøen. Vi så at kjettingen hang ned i vannet. Per Inge tjoret seg fast og klarte med mye strev å få trukket det opp igjen. Vi kunne så vidt se at det hadde laget masse merker i baugen på midtskroget, og vi gruet oss til å ta det nærmere i øyesyn når vi kom fram neste dag.

Vi startet dagen med en god varm kopp te. Det gjorde godt, for dagen før hadde vi ikke fått spist så mye. Dermed tok strømmen slutt. Dvs vi hadde mye strøm på batteriene, alt på 24 V virket, men 230 V uteble. Heldigvis virket alle instrumentene og lysa, men mobilene ladet fort ut, og ikke fikk vi noe varm mat. Dette klarte vi heller ikke å finne ut av før neste dag da vi kom til Grimstad.

Enda en ting skjedde og det var at det ene tauet som holder bommen på plass det røyk. Her er det snakk om tau som ikke kan slite. Så det var mye krefter i sving den første dagen fra Nederland.

Vi fikk lov å legge oss til kai i Vikkilen på et fantastisk flott sted. Vi har lagt her i 1,5 uke nå, og nyter å få ligge her. Rolige omgivelser, super brygge, og nydelig plass.

Comments