Den Helder

Den Helder

Nederland – Den Helder 6.-8.5.19

Vi følte oss heldige. Vi ankom Den Helder like før det ble mørkt. Vel innenfor moloen ringte vi opp havna på VHF. Den første marinaen hadde en inngang på 10 m. Det var litt for trangt for oss siden vi er 9 m bred. Sola begynte å gå ned, og vi ønsket at han bare kunne tildele oss en plass ved en brygge. Det var nok av brygger som vi kunne komme til. Han guidet oss innover forbi brygge nr. 6, og vi syntes det så lovende ut. Litt mer i skjul. Det ble mørkere og mørkere, og turen fortsatt og fortsatte. Vi så at det måtte nærme seg slutten på turen for kanalen var stengt av en bro som vi ikke kunne komme under. Der tok vi feil. De åpnet broa for oss, og vi passerte fint igjennom. Den så veldig smal ut da vi nærmet oss, men den var mer enn vid nok.

Havnesjefen kjørte bil og stoppet stadig for at vi skulle skjønne hvor ferden fortsatte. Nå måtte vi vel nærme oss plassen vi var tiltenkt. Det var sent, vi var slitne og det var blitt mørkt.

Det var et hinder til. Sluse. Jeg så for meg slusa i La Rochelle i Frankrike. Vi hadde gått tur over den mange ganger. Vannet i havna ble holdt oppe når det ble lavvann. Når det var høyvann ute i havet så kunne båtene kjøre ut eller inn i båthavna i gamlebyen. Uten slusa ville jo vannet blitt altfor lavt for båtene og de ville ha blitt liggende på grunn når det ble lavvann, noe det gjør ca to ganger i døgnet.

Den slusa vi skulle inn i nå var blitt åpnet. Vi kunne ta oss inn. Det lå en lekter der fra før, og den skulle visst bare ligge der. Den holdt nok på med noe arbeid. Vi fikk beskjed av havnesjefen sjøl om å ta oss forbi den. Det gikk ikke. Vi var for brede til det. Det endte med at vi dunket borti både foran og bak. Vi følte oss dumme og lite forberedt på det som skulle skje. Dørene ble stengt og strømningene førte til at det var vanskelig å holde båten i ro. Etter en god del baksing fikk vi båten inntil den ene veggen i slusa. Det var kroker til å hekte oss fast i på veggen. Jeg fikk det bakerste tauet over en krok som var kanskje en meter over båten, og bandt tauet ned i båten. Så gikk jeg foran og fikk tauet rundt der også.

Havnesjefen var kommet om bord for å finne de riktige kanalene på VHFen til broa og slusa. Da begynner han plutselig å protestere på det som skjer bak der jeg hadde fortøyd. Og plutselig går det opp for oss at vannet stiger ikke, det synker.  Det var da så hardt press på den fortøyninga bak at det var umulig å løsne knuten. Vi måtte bare fram med kniven og kutte fortøyninga, og akter styrbord hjørne dumpet ned i vannet.

Å, så glade vi var da vi kunne komme oss ut av den slusa. Det var blitt bekmørkt. Enda hadde vi et stykke igjen på kanalen. Den var smal, og vi kunne så vidt skimte båter som lå fortøyd langs land, brygger som strakte seg utover, hus som lå nesten i veikanten, bilvei på den andre siden som gikk parallelt med vannet. Og så til sist fikk vi anvist bryggeplassen, tett inntil bilveien, like ved sentrum.

To timer hadde vi brukt på å nå inn til den brygge. Nå ville vi bare slappe av og komme oss til hekter igjen.

Vi ble i Den Helder i to netter. Per Inge var så sliten at han ikke var utenfor båten en gang. Jeg dro av gårde med ryggsekken min og fant en matbutikk. Vi hadde problemer med å bruke visa-kortet der. Det endte med at jeg måtte finne en bank så jeg kunne få kontanter til å betale med både i matbutikken og for båtplassen. Jeg ble imponert over hvordan det var lagt til rette for syklister i byen. Ikke rart det var mange som syklet der.

Senere fant jeg også en stor gågate og kjøpesenter der jeg gikk og kikket en stund. Og så var det bare å følge kanalen når jeg skulle finne tilbake til båten. Jeg likte meg godt her.

Comments