I havna

I havna

La Rochelle 22.04.2019

Livet i havna

Det blåser lett. Båter på vei ut. Båter på vei inn.

Vannet strømmer utover, så innover. Flo og fjære varierer med flere meter. Båtene og bryggene blir løftet i takt. Det er bare de store stolpene som holder bryggene på plass som er grunnpilarer her. Noen ganger er de ti meter høye, andre ganger bare tre.

Båter på vei ut. Båter på vei inn.

Det blir lavvann, og trafikken opphører. Vannet blir for lavt til at båtene kan dra ut. Noen sitter fast i gjørme og sand der de ligger fortøyd ved brygga. Andre flyter så vidt. Noen tar sjansen likevel. Kanskje går det akkurat, eller ikke. Blir de sittende fast på vei ut så vet de jo at om noen minutter blir de løftet av grunnen. Ingen stor fare. Det er bare sand.

Bitte små seilbåter med barn på vei ut, eller på vei inn. Ofte er de bundet sammen til en lang rekke etter en gummibåt som trekker dem med seg utenfor moloen. Noen ganger fem i en rekke andre ganger ni. De drar ut, og så etter en stund kommer de inn igjen. Ser ut som de koser seg.

This image has an empty alt attribute; its file name is IMG_4991-1024x768.jpg

Paret i nabobåten har blitt våre nye venner. De har med seg sykler. Det ser veldig greit ut. De sykler av sted med lette vesker. De kommer tilbake tynget av nye forsyninger. «I feel like a hamster», ler hun. Vi har hatt flere kvelder der vi har besøkt hverandre, noen ganger der, og noen ganger her. De er ganske internasjonale. De bor i Perth i Australia, men hun kommer fra Nederland, han fra Sør-Afrika. De kom også hit med fly for å hente seg en ny båt. De har kjøpt en 42 fot Astrea, katamaran.

Det er fremdeles arbeid som gjenstår. Både hos dem og hos oss. Arbeidere kommer og går. Dag etter dag. Noen dager hos dem noen dager hos oss. Båtene nærmer seg klare for å forlate havna, for å starte reisen hjem til Norge og Grimstad. Naboene snakker om at nå vil de kanskje også ta samme veien, til Norge.

Vi trasker av gårde for å handle. Med sekk på ryggen går turen lett opp til butikken som ligger vel en km unna. Vi plukker med oss det vi kan bære. Sekken blir tung. Handlenetta dunker mot leggene, og endelig tilbake i båten kan vi fylle opp skap og skuffer. Vi går og kommer tilbake, akkurat som tidevannet. Vi trenger forsyninger til den lange hjemturen.

Morgenene er kalde. På med ull både under og over. Så begynner sola og varme, og plagg etter plagg blir plukket av. Bare ben, shorts og t-skjorte kommer frem. Jo, livet er godt. Dette er bare å nyte. Ikke noe stress her. Rolig og bedagelig er livet i båten, i alle fall så lenge den ligger ved brygga.

This image has an empty alt attribute; its file name is IMG_4951-1-1024x768.jpg

Start writing or type / to choose a blockToggle panel: Single

Single

pagetitle left sidebarToggle panel: Fancy Facebook Comments

Fancy Facebook Comments

 Disable Facebook Comments on this postOpen publish panel

  • Document
  • Block

GalleryDisplay multiple images in a rich gallery.

Gallery Settings

Crop Images

Thumbnails are cropped to align.Link ToAttachment PageMedia FileNone

Advanced

Skip to the selected block66 results found. 

Båter på vei ut. Båter på vei inn.

Det blir lavvann, og trafikken opphører. Vannet blir for lavt til at båtene kan dra ut. Noen sitter fast i gjørme og sand der de ligger fortøyd ved brygga. Andre flyter så vidt. Noen tar sjansen likevel. Kanskje går det akkurat, eller ikke. Blir de sittende fast på vei ut så vet de jo at om noen minutter blir de løftet av grunnen. Ingen stor fare. Det er bare sand.

Bitte små seilbåter med barn på vei ut, eller på vei inn. Ofte er de bundet sammen til en lang rekke etter en gummibåt som trekker dem med seg utenfor moloen. Noen ganger fem i en rekke andre ganger ni. De drar ut, og så etter en stund kommer de inn igjen. Ser ut som de koser seg.

Paret i nabobåten har blitt våre nye venner. De har med seg sykler. Det ser veldig greit ut. De sykler av sted med lette vesker. De kommer tilbake tynget av nye forsyninger. «I feel like a hamster», ler hun. Vi har hatt flere kvelder der vi har besøkt hverandre, noen ganger der, og noen ganger her. De er ganske internasjonale. De bor i Perth i Australia, men hun kommer fra Nederland, han fra Sør-Afrika. De kom også hit med fly for å hente seg en ny båt. De har kjøpt en 42 fot Astrea, katamaran.

Det er fremdeles arbeid som gjenstår. Både hos dem og hos oss. Arbeidere kommer og går. Dag etter dag. Noen dager hos dem noen dager hos oss. Båtene nærmer seg klare for å forlate havna, for å starte reisen hjem til Norge og Grimstad. Naboene snakker om at nå vil de kanskje også ta samme veien, til Norge.

Vi trasker av gårde for å handle. Med sekk på ryggen går turen lett opp til butikken som ligger vel en km unna. Vi plukker med oss det vi kan bære. Sekken blir tung. Handlenetta dunker mot leggene, og endelig tilbake i båten kan vi fylle opp skap og skuffer. Vi går og kommer tilbake, akkurat som tidevannet. Vi trenger forsyninger til den lange hjemturen.

Morgenene er kalde. På med ull både under og over. Så begynner sola og varme, og plagg etter plagg blir plukket av. Bare ben, shorts og t-skjorte kommer frem. Jo, livet er godt. Dette er bare å nyte. Ikke noe stress her. Rolig og bedagelig er livet i båten, i alle fall så lenge den ligger ved brygga.

Comments