Jeg sitter her i vår splitter nye NEEL 51

Turen til La Rochelle

Turen til La Rochelle

La Rochelle 17.04.2019

Jeg sitter her i vår splitter nye NEEL 51. Kikker ut på et hav av andre seilbåter. Mastene står som i en tett skog på alle kanter av oss. Store og små båter i hopetall. Her ligger de i rekke og rad, majestetiske flotte seilbåter av alle slag. Hver dag er det mange bitte små seilbåter i rekke og rad med barn som fryder seg og som skal ut å trene. Det er store katamaraner som skal øve seg på å legge til og fortøye, før de drar ut igjen på en ny øvingsrunde. Og midt i alt dette sitter vi, jeg og min mann Per Inge.

Det har gått 1,5 uke siden vår yngste datter kjørte oss til flyplassen. Hun måtte opp kl 4, så det var ikke helt frivillig. Ja da, hun fikk noen 100-lapper så hun ble veldig fornøyd. Første fly gikk til Nederland, og så videre til CDG i Paris. I siste liten oppdaget vi at neste fly gikk fra en annen flyplass i Paris. Og vi som hadde så mye bagasje. 4 store kofferter, og to bagger som vi så vidt klarte å trykke inn i bagasjehyllen i flyet. Alt dette måtte vi ha med oss på en buss gjennom Paris. Da vi ankom Orly ble vi overveldet av utrolig masse folk, lange køer, motstridende beskjeder, og umulig å få sjansen til en kaffe og pust i bakken. Jeg hadde virkelig lagt opp til det siden vi hadde 4 timer til neste fly skulle gå. Hvert minutt gikk med til buss, køer og evig køer. Vi tenkte at vi skal aldri mer på den flyplassen, men så var det en hyggelig dame som forklarte oss at det var unntakstilstand der pga en trussel, og dermed ekstra sjekk av alt mulig. Vi rakk flyet, og så gjenstod bare en taxi-tur til hotellet her i La Rochelle. Da var jeg så sliten at jeg fikk migrene. Typisk!

Nå har det gått en uke siden vi flyttet fra hotellet og inn i båten. Jeg er fremdeles overveldet over hvor stor den er, og jeg tenker at jo, jeg kan faktisk bo her. For å være helt ærlig så har jeg ikke noe valg nå.

Siden begynnelsen av høsten har vi ryddet og sortert i lange baner. Utrolig hvor mye vi hadde spart på. Garasjen og kott og boder var fulle av alt mulig. Det var nyttig å ha god tid. Føler vi fikk ryddet grundig opp. Og barna har hele tiden fått velge hva de ville ha. Videre har vi sortert hva som skal på lager, hva som skal hives, selges, på bruktbutikken. Det har virkelig tatt mye tid. Så da mars kom og huset ble solgt var det med en god følelse.

Endelig skulle vi ut på eventyr.

Og så var det barna da! Hvordan i alle dager skal de klare seg uten oss? Vel, vi har ikke fått noen klager enda, så skuldrene begynner å senke seg. Kanskje det går helt bra! Godt vi har internett, og kontakt har vi med alle omtrent hver dag. Når jeg nå sitter og ser de litt fra utsiden så kan jeg bare si at jeg er utrolig stolt over det jeg ser.

Comments